En real reform av utdanningssystemet!

Med Stortingsmelding 11: Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning som et godt utgangspunkt for viktige endringer for den yrkesfaglige søylen i høyere utdanning, høyner nå Stortingets Utdannings- og forskningskomité med både ECTS-tilkobling og gradsbetegnelser i sin innstilling.

En samla utdanningskomité støtter de viktigste tiltaka i meldinga. Et tverrpolitisk flertall, bestående av Høyre, Rødt, SV, Sp, Venstre og FrP, med saksordfører Kari-Anne Jønnes (H) i spissen, går i tillegg inn for en tilkobling til ECTS også for høyere utdanning i den yrkesfaglige søylen.

At et komitéflertall gjennom romertallsvedtak ber regjeringen om å sørge for tilkobling til ECTS, viser at politikerne har lyttet til sektoren, sier styreleder i HØY, Ketil Solbakke. 

Stortingsmelding 11 la grunnen for å kunne tilby høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6 (bachelor) og 7 (master), men i fagskolesektoren var det tydelig krav om at dette må komme i kombinasjon med ECTS-tilkobling for å gi en reell effekt for studenter og arbeidsliv. 

Det har vært sterke motsetninger i ordskiftet under behandlingen av meldinga, og at komiteen nå lander på å legge til disse merknadene, gjenspeiler et genuint ønske om en reform av det norske utdanningssystemet, sier daglig leder i HØY, Elin Dahling.

I innstillingen er det også spesifisert at nye utdanninger på nye nivåer også trenger nye begreper. 

Vi setter stor pris på at en samla komité anerkjenner behovet for nye gradsbenevnelser som passer utdanningsslaget, og at et komitéflertall mener at disse begrepene bør være yrkesbachelor for nivå 6 og yrkesmaster for nivå 7, sier Dahling.

Til HØYs store skuffelse, avviste Stortingsmelding 11 gratisprinsippet for høyere yrkesfaglig utdanning. Stortinget, på sin side, ber nå om en gjennomgang av finansieringssystemet for økt forutsigbarhet og å vurdere fagskoleutdanning opp mot gratisprinsippet. Dette er svært gode nyheter. 

HØY takker for et utrolig godt samarbeid med andre aktører i sektor for høyere yrkesfaglig utdanning, og visjonære, endringsorienterte politikere som tar et viktig steg mot å rigge utdanningssystemet for en ny tid og bedre svare på arbeidslivets komplekse behov. 

Når den yrkesfaglige søylen nå bygges fullt ut, er det intet mindre enn et historisk gjennomslag og en viktig anerkjennelse av yrkesveien. Endelig kan også fagfolk utdanne seg oppover i systemet, på yrkesfaglige premisser, sier Solbakke.

Her er noen av høydepunktene fra Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning:

Om ECTS  
"Komiteen viser til at en tilknytning til ECTS vil bidra til økt mobilitet og mulighet for internasjonalisering i fagskolesektoren, noe som er positivt for studentene, fagskolene og samfunnet. Komiteen viser til at det trengs mer samarbeid på tvers av landegrenser på alle områder i tiden som kommer, det gjelder også for fagskolesektoren. Det er et globalt utdannings- og arbeidsmarked, også når det gjelder offentlige anbud."

Romertallsvedtak III 
Stortinget ber regjeringen sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS. Utredningen som er igangsatt knyttet til tiltakspunkt 25 i Meld. St. 11 (2024–2025) må utrede og bidra med forslag til hvordan en ECTS-tilkobling best kan etableres og implementeres i løpet av stortingssesjonen 2025–2026.

Om gradsbetegnelser 
"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg at en samlet fagskolesektor er positive til begrepene yrkesmaster og yrkesbachelor. Flertallet mener at yrkesbachelor og yrkesmaster gir en god forståelse av hvilket nivå utdanningen befinner seg på, og at gradsbetegnelsene yrkesbachelor og yrkesmaster vil gjøre det lettere å synliggjøre fagskolenes studietilbud og muligheter."

"Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre, er einig med Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) [og resten av høyere yrkesfaglig utdanningssektor] i at dei nye gradene bør få namn yrkesbachelor (nivå 6) og yrkesmaster (nivå 7). Sjølv om fleire høyringsinnstansar har trekt fram at dette kan føra til misforståing og akademisering av høgre yrkesfagleg utdanning, er dette fleirtalet overtydd om at dette ikkje er tilfellet. Med ein to-søylemodell vil ein sikra eigenarten til høgre yrkesfagleg utdanning som erfaringsbasert og praktisk høgare utdanning."

Romertallsvedtak I 
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen utgangen av stortingssesjonen 2025–2026 med forslag til benevnelser for fullført og bestått fagskoleutdanning på nivå NKR 6 og 7 som er i tråd med benevnelsene i de andre europeiske landene Norge samarbeider mest med.

Om gratisprisnisppet
"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at dette betyr at stadig færre elever går ut av videregående skole med studiespesialiserende kompetanse, og at stadig flere unge vil være kvalifisert for direkte opptak til fagskole. Flertallet viser til gratisprinsippet i det norske utdanningssystemet, og at dette ikke gjelder for fagskolestudenter. Når kompetansebehovet i samfunnet endres, må utdanningstilbudet tilpasses. Når utdanningstilbudet tilpasses samfunnets utvikling, er det naturlig å se på om gjeldende ordninger både av studiefinansiering, gratisprinsippet og Lånekassen bør justeres for bedre å imøtekomme samfunnets behov." 

Romertallsvedtak V 
Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringen av fagskolestudier og vurdere det opp mot gratisprinsippet i norsk utdanningssystem, og fremme en sak for Stortinget innen utgangen av 2026.