Fagskolene samlet politikere, studenter og arbeidsliv i Arendal

Hvilken plass skal høyere yrkesfaglig utdanning ha i det norske utdanningssystemet? 

Under "Den store fagskoledagen" på Arendalsuka møttes politikere, studenter, arbeidsliv og utdanningssektoren til debatter om beredskap, kvalifikasjonsrammeverket og arbeidsdelingen mellom fagskoler, høyskoler og universiteter.

Den store fagskoledagen ble arrangert på Ankerplassen onsdag 12. august av HØY, Abelia og Norges Fagskolestudenter. Gjennom tre faglige arrangementer ble sentrale veivalg for høyere yrkesfaglig utdanning satt på dagsordenen.

Dagen viste en sektor i sterk utvikling, men også et tydelig behov for politisk oppfølging. Som Senter for erfaringsbasert læring oppsummerer etter Arendalsuka:– Alt kan bli bedre. Vi har ting å ta tak i, men fagskolesektoren står sterkt og er i en rivende utvikling.

_{Et kvalifikasjonsrammeverk som bygger broer}

Første arrangement handlet om revisjonen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, NKR. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse fikk våren 2026 i oppdrag å utarbeide forslag til et revidert rammeverk.

Else Kathrine Nesmoen fra direktoratet presenterte dilemmaer og veivalg i arbeidet, mens Jens Bjørnåvold, tidligere seniorekspert i Cedefop, satte det norske kvalifikasjonsrammeverket inn i en europeisk sammenheng.

I den påfølgende debatten deltok statssekretær Eileen Fugelsnes, UiA-rektor Sunniva Whittaker, Tirna-leder Ragnhild Bjerkvik, stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt (R), leder for Norges Fagskolestudenter Ingrid Marie Aarre og Nina Øglænd Johnsen fra NSO. Marie Søraker-Sonesen ledet samtalen.

Et sentralt spørsmål var om det reviderte rammeverket vil bli en bro eller en barriere mellom høyere yrkesfaglig og akademisk utdanning. Deltakerne diskuterte blant annet hvordan Norge kan nærme seg europeiske standarder, samtidig som fagskolenes arbeidslivsnære egenart blir ivaretatt.

_{Fagskolenes rolle i Forsvaret og totalberedskapen}

Det andre arrangementet tok for seg Forsvarets inntog i fagskolesektoren og fagskolenes rolle i norsk beredskap.

NOKUT-direktør Kristin Vinje og flaggkommandør Ivar Pedersen, rektor ved Sjøforsvarets fagskole, innledet før panelsamtalen med prorektor Astrid Sebulonsen fra Fagskolen i Nord og stortingsrepresentantene Vebjørn Gorseth (Ap) og Monica Molvær (H). 

Debatten ble ledet av Kjartan Almenning, næringspolitisk direktør i Abelia, og diskusjonen synliggjorde hvordan høyere yrkesfaglig utdanning kan bidra med spesialisert og operativ kompetanse i Forsvaret og andre deler av totalberedskapen. 

I en tid preget av sikkerhetspolitisk uro er behovet stort for fagfolk som kan kombinere teknisk kunnskap, praktisk problemløsning og evne til å handle i krevende situasjoner.

Ivar Pedersen løftet blant annet betydningen av beredskap og målrettet rekruttering for å sikre at Forsvaret har kompetansen det trenger. Også Fagskolen Vestfold og Telemark peker i sin oppsummering på at fagskolene kan få en stadig viktigere nøkkelrolle i krisetider.

_{Samspill fremfor silotenkning}

Dagen ble avsluttet med debatt om arbeidsdelingen i utdanningssektoren. Professor Thomas Lorentzen ved Universitetet i Bergen innledet om utdanningsvalg og utviklingstrekk, før statssekretær Eileen Fugelsnes presenterte regjeringens perspektiver på arbeidsdelingen mellom utdanningsinstitusjonene.

^{Thomas Lorentzen, professor i sosiologi, UiB.}

I panelet var LO-sekretær Trude Tinnlund, seksjonsleder Asbjørn Hia i Norsk Industri, USN-rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson, HØYs styreleder Svein Dyrdal, Ingrid Marie Aarre og Nina Øglænd Johnsen. Debatten ble ledet av Morgan Alangeh fra Tankesmien Agenda.

Diskusjonen viste bred enighet om at Norge trenger både akademisk og yrkesfaglig kompetanse. Fagskolene og universitetene har ulike styrker, men et større potensial for samarbeid om blant annet videreutdanning, overganger og utvikling av tilbud som svarer på arbeidslivets behov.

^{Asbjørn Hia, Norsk Industri, Svein Ove Dyrdal, styreleder HØY og Ingrid Marie Aarre, leder Fagskolestudentene.}

Som det ble oppsummert etter arrangementet: Akademikeren og fagarbeideren utelukker ikke hverandre. Norge trenger begge, og sektorene må gjøre hverandre gode i spennet mellom forskning og praksis.

_{Et taktskifte for fagskolene}

Studenttallet i fagskolene er mer enn doblet siden 2017, samtidig som sektoren har fått større ansvar og nye muligheter. Forsvaret og andre statlige virksomheter etablerer fagskoletilbud, institusjonsakkreditering er innført, og det arbeides med utdanninger på høyere nivåer i kvalifikasjonsrammeverket. Regjeringens fagskolemelding beskriver en sektor som har vokst kraftig både i studenttall og antall utdanningstilbud.

Den store fagskoledagen viste at dette taktskiftet nå må følges opp gjennom konkrete rammevilkår og fortsatt tett samarbeid mellom myndighetene, utdanningssektoren, studentene og arbeidslivet.

For HØY er målet tydelig: Høyere yrkesfaglig utdanning skal ha en synlig og likeverdig plass i utdanningssystemet, med en egenart som både anerkjennes og videreutvikles.

Kilder og bakgrunn: Senter for erfaringsbasert læring, Fagskolen Vestfold og Telemark og  Norges Fagskolestudenter