28 Feb
28Feb

Det er dårlig nytt for Larvik kommune at presset på helsetjenestene blir enda strammere mot 2040. En av hovedutfordringene er mangel på kompetent arbeidskraft. Den gode nyheten er at fagskolene står beredt til å samarbeide med kommunene om å videreutdanne helsefagarbeidere!

Rapporten Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste (NOU 2023: 4) som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk overrakt 2. februar, tar i bruk utestemme når de ber om økt satsing på utdanning av helsepersonell. Rådet for offentlige fagskoler mener at dette må føre til et politisk temposkifte for å tilrettelegge for samarbeid mellom kommunen og den offentlige fagskolen.

Politisk satsing på høyere yrkesfaglig utdanning

De senere årene har det vært en gradvis økende satsing på høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) fra politisk hold, og det er viktige grunner til å satse på HYU og fagskolene. Den åpenbare er at fagskolenes utdanningsløp er tilpassa arbeidslivets behov, og utdanner folk rett inn i et spesifikt yrke. Det andre er at HYU åpner for mulige, attraktive karriereveier for helsefagarbeidere.

Helsefagarbeider – en viktig yrkesgruppe

Helsepersonellkommisjonen vurderer at helsefagarbeidere skal få en tydeligere rolle og flere oppgaver i helse- og omsorgstjenestene. Deres kompetanse må anvendes og utvikles for at det skal være attraktivt å jobbe som helsefagarbeider hele yrkeskarrieren. Rapporten avdekker enorme fordeler i å videreutvikle fagarbeideres ansvarsområder. Helsefagarbeiderens observasjons- og vurderingskompetanse i omsorgen bidrar til god behandlingskvalitet og pasientsikkerhet.

Skreddersydde studietilbud og livslang læring

Etterspørselen etter helsefagarbeidere kommer sannsynligvis til å øke i takt med målet om at flere oppgaver som i dag tilhører sykepleiere, skal kunne utføres av helsefagarbeidere med relevant ekspertise. Fagskolene bidrar i dag til livslang læring, og muligheter for faglig utvikling er grunnleggende for å beholde fagarbeidere som fagarbeidere gjennom hele yrkeskarrieren. Det skjer veldig mye bra allerede, men samarbeidet mellom fagskolene og de kommunale helse- og omsorgstjenestene bør videreutvikles, blant annet for å utvikle eksisterende studietilbud og etablere nye, med tydeligere arbeidslivsrelevans. Fagskolenes unike fortrinn, er nettopp evne og vilje til å effektivt skreddersy utdanninger tilpassa arbeidslivets behov.

Ønske om flere samarbeidsavtaler

Fagskolene rundt om i landet står klare til å videreutvikle samarbeid med kommunene rundt eldreomsorg og andre helsetjenester. Vi oppfordrer kommuner og enkeltinstitusjoner til å kontakte sin regionale fagskole for å se på muligheten til å opprette et videreutdanningsløp innen akkurat det institusjonen har behov for. Finansieringsmodeller bør samtidig utredes, slik at terskelen senkes for å la sine ansatte kurses deler av arbeidstida. Å investere i kompetanse er viktigere enn noensinne.

-----

Hva er Fagskole?

  • Fagskolene tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning (HYU) og må ikke forveksles med yrkesfag i videregående opplæring.
  • Fagskolene har de siste årene hatt sterk vekst i studentmasse, med en økning fra 16 000 studenter i 2014 til rundt 28 000 i dag.
  • Offentlige og private fagskoler videreutdanner helsefagarbeidere som jobber på sykehus, sykehjem, hjemmetjenesten, og institusjoner innen rusomsorg og psykiatri.
  • Det er totalt 495 studietilbud innen fagområdet helse og velferd og utdanningene finnes i alle fylker.
  • Høsten 2021 var det 5 700 helse- og velferdsstudenter i fagskoler.
  • Ca. 80 prosent av studietilbudene innen helse og velferd er ettårige fagskolegrader på 60 studiepoeng, nær samtlige av studentene er deltidsstudenter.
  • Den typiske helsefagstudenten er kvinne og godt over 30 år.

Publisert i Østlandsposten 28.02.2023

Debatt, Meninger | Kommune + fagskole = sant (op.no) 

Kommentarer
* E-posten vil ikke bli publisert på hjemmesiden.