Regjeringen varsler sterkere styring etter samfunnets kompetansebehov, men statsbudsjettet for 2027 gir verken nye studieplasser eller en ny finansieringssatsing på høyere yrkesfaglig utdanning.
HØY mener det er et tydelig gap mellom regjeringens ambisjoner og de økonomiske prioriteringene.
– Kompetansebudsjettet er et positivt grep for å se utdanning og arbeidslivets behov i bedre sammenheng, men vi mener at ambisjonene ikke følges opp med tiltak som svarer på det reelle kompetansebehovet. Når regjeringen ikke foreslår én eneste ny fagskoleplass i 2027, er det svært skuffende, sier Elin Dahling, daglig leder i HØY.
Regjeringen viser til at den har opprettet 2 900 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning siden 2021. Samtidig var regjeringens løfte en opptrappingsplan med 1 000 nye studieplasser årlig over fem år, til sammen 5 000 plasser.
– Behovet for høyere yrkesfaglig kompetanse har ikke blitt mindre. Når regjeringen stopper på 2 900 av 5 000 lovede studieplasser, mangler det fortsatt 2 100 plasser. Fagskolene står klare til å utdanne flere av fagfolkene Norge trenger, men da må kapasiteten finansieres, sier nestleder i HØY og rektor ved Fagskolen i Agder, Gunnbjørg Engehagen.
Budsjettet følger opp den tidligere varslede økningen i resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng. HØY mener økningen er nødvendig, men understreker at den allerede var varslet og ikke kan regnes som en ny satsing i Kompetansebudsjettet.
Resultatbasert uttelling kan heller ikke erstatte en tilstrekkelig og forutsigbar grunnfinansiering. Ordningen premierer økt studiepoengproduksjon, men tar ikke i seg selv høyde for hva det faktisk koster å tilby ulike utdanninger.
– Fagskolene skal selvfølgelig levere gode resultater. Men en finansieringsmodell kan ikke bare telle studiepoeng. Den må også gjøre det økonomisk mulig å tilby utdanningene samfunnet etterspør, sier Engehagen.
Regjeringen framhever maritime utdanninger som viktige for å møte kompetansebehovene i sjøfartsnæringen, men følger ikke opp med særskilte ekstrabevilgninger til fagskolene.
– En maritim utdanning med kostbare simulatorer, spesialisert utstyr, omfattende sikkerhetskrav og tett veiledning, har en helt annen kostnadsprofil enn mange andre fagskoleutdanninger, sier Dahling.
Flere av HØYs styremedlemmer er rektorer ved fagskoler som også har maritime utdanninger. De vet at manglende differensiert finansiering kan føre til at fagskolene må redusere kapasiteten, utsette nødvendige investeringer eller dekke en stadig større del av utdanningsoppdraget gjennom fylkeskommunale midler.
– Når regjeringen omtaler dette som en satsing uten å finansiere de reelle kostnadene, risikerer vi at utdanninger Norge har stort behov for, blir underfinansiert, sier Engehagen.
Regjeringen foreslår 120 millioner kroner for å styrke de treårige bachelorutdanningene i ingeniørfag. Midlene skal blant annet styrke Y-vei og forkurs, slik at flere med fagbrev kan tas opp i universitets- og høyskolesektoren.
HØY er positiv til at fagarbeidere får flere utdanningsmuligheter. Samtidig reiser satsingen et grunnleggende spørsmål om arbeidsdelingen i utdanningssystemet.
– Det er bra at fagarbeidere får flere veier videre. Men når regjeringen bruker 120 millioner kroner på å rekruttere flere med fagbrev til ingeniørutdanningene, samtidig som fagskolene ikke får én eneste ny studieplass, skaper det en klar ubalanse mellom den akademiske og den yrkesfaglige søylen, sier Engehagen.
Stortinget har vedtatt at høyere yrkesfaglig utdanning skal kunne tilbys på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Regjeringen må derfor avklare hvilken rolle fagskolenes nivå 6-utdanninger skal ha når universiteter og høyskoler får økte bevilgninger til å rekruttere flere fra den samme målgruppen.
Vi i HØY undrer oss over hva fagskoleutdanning på nivå 6 skal være, dersom regjeringen bygger ut konkurrerende tilbud i universitets- og høyskolesektoren, men ikke finansierer utviklingen av den yrkesfaglige søylen.
– Det holder ikke å åpne nivå 6 og 7 for fagskolene på papiret, dersom pengene og studentene styres mot den akademiske søylen, sier Dahling.
HØY understreker at Norge trenger både akademisk og yrkesfaglig kompetanse, og Kompetansebudsjettet må derfor dimensjonere utdanningene samlet og legge til rette for tydelig arbeidsdeling.
HØY ber Stortinget prioritere høyere yrkesfaglig utdanning i den videre budsjettbehandlingen. Vi ber særlig om:
– Kompetansebudsjettet må bli mer enn en oversikt over hva Norge trenger. Det må være et reelt verktøy for å finansiere den kompetansen arbeidslivet etterspør. Å be fagskolene levere mer uten nye studieplasser og uten finansiering som dekker kostnadene, er ikke en satsing, avslutter, Engehagen.