De tidligere annonserte 900 nye studieplasser og en total tilskuddsøkning på 13,9 % i statsbudsjettet for 2026 bekreftes i regjeringas forslag til statsbudsjett for 2026, og understreker en videre satsning på høyere utdanning generelt, og fagskolene og forskning spesielt.
– Det er mange grunner til å være takknemlig i sektor for høyere yrkesfaglig utdanning i dag, sier styreleder i HØY, Ketil Solbakke.
Kunnskapsdepartementet la i dag fram sin del av statsbudsjettet, og leder for Nasjonalt fagskoleråd, Arvid Ellingsen, framhever tildelingen av nye studieplasser, økt tilskuddsramme, friske tilsynsmidler til NOKUT og midler til kompetanseprogrammet.
Til tross for et totalt sett stramt budsjett i ei urolig tid, er budsjettforslaget i det store og det hele gode nyheter for sektor for høyere utdanning. Økningen i studieplasser og midler til fagskolesektoren, går i liten grad på bekostning av universitets- og høgskolesektoren, og forskningsmidlene får en realøkning.
Statssekretær Eileen Fugelsnes (Ap) understreker dog behovet for arbeidsdeling, både mellom landets institusjoner, og på tvers av sektorer og utdanninger.
– Skal vi være selvforsynt på alle fag? Eller skal vi tenke arbeidsdeling, også internasjonalt eller i Norden, på enkelte områder? Alle forstår at vi kommer til å måtte prioritere og tenke arbeidsdeling i større grad, sier Fugelsnes.
HØY merker seg at fagområdene som prioriteres i fordelinga av de nye studieplassene, tekniske fag, helse- og velferdsfag og utdanninger som støtter det grønne skiftet. I tillegg satses det på at fagskolene skal bidra med mer kompetanseheving forsvar og sivil beredskap.
HØY er godt fornøyd med friske midler til NOKUTs arbeid med akkreditering og tilsyn av fagskoler. Vi i HØY har etterlyst bedre tilsynsordninger i en sektor som vokser svært raskt. For at sektoren fortsatt skal være attraktiv for studenter, arbeidsliv og beslutningstaker, må institusjoner og utdanningstilbud kvalitetssikres tilstrekkelig.
– Budsjettet som er lagt fram signaliserer at regjeringen er på vakt når det gjelder revidering av eksisterende studietilbud, og bekrefter at det er samfunnets kompetansebehov som skal styre utviklingen av sektor for høyere akademisk, profesjonsfaglig og yrkesfaglig utdanning, sier Elin Dahling i HØY.